Bytteting – en nødvendighet, eller en bonus?

In Tanker og meninger
Scroll this

Med ujevne mellomrom dukker de opp, diskusjonene og klagene rundt manglende bytteting.
Det er for lite gaver…

Litt historie

Verdens første geocache (da en GPS Stash) ble utplassert av Dave Ulmer 3. mai 2000. Det var en nedgravd bøtte. Den hadde en loggbok, og en rekke bytteting. Så bytteting har vært en del av dette siden starten. På lik linje med loggboka.

Men det har skjedd noen forandringer siden dagen i mai, når Dave Ulmer gravde ned en boks for å teste om GPS nå var nøyaktig nok til at noen andre kunne finne det han hadde gjemt…

I denne bøtta, lå følgende:

  • Delorme topokart (USA)
  • 2 CDer
  • En båndopptager
  • «George of the Jungle» (VHS)
  • En boka av Ross Perot
  • Fire $1-sedler
  • En sprettert (uten strikk)
  • Og, den nå verdenskjente, Original Can of Beans (som ikke var bønner i det hele tatt, men erter)
The Original Can of Beans

Ting har forandret seg litt

Nå graver vi ikke lenger ned cacher. Og mat, sigaretter (ja, det ble også brukt som bytteting i starten) og andre upassende ting, er ikke lenger tillatt som bytteting.

Størrelsen på cacher har også gått ned, og det påvirker logisk nok også mengden bytteting. På toppen av det, er det nå veldig mange som driver med dette, og dessverre har ikke alle den respekten for spillet som de burde hatt.

Gaver sa du?

Ja, mange både tror og mener at det er gaver som ligger i cachene. Enkelte mener til og med at det både skal og må ligge gaver i cachene. Hvis ikke har ikke cacheeier gjort som cacheeier skal. Det virker som enkelte folk må belønnes for å gidde å drive med noe.

Dette har blitt en fast spøk i vår familie, og vi får stadig spørsmål om det «var noen fine gaver»…

Det er ett spørsmålet alle muglere stiller når de møter oss. Samme hvor vi er i verden. Og vi hører cachere fra hele verden si de opplever nøyaktig det samme.

Hva får du for det?

Det virker som behovet for «belønning» er dypt forankret i samfunnet. Et behov skikkelige geocachere ikke føler på, for opplevelsene i seg selv er så mye bedre enn enhver pokal eller t-skjorte (eller nå hva man får i andre aktiviteter).

Bare ræl

Neste klage går på at det som ligger i cachen ikke er godt nok. Enten er det for lite for barn. Eller så er det rett ut søppel.

Noe av det er dessverre søppel. Hva det kommer av er ikke godt å si, kanskje noen føler de må legge igjen noe, men de har ingenting å legge igjen. Så da legger de igjen søppel, ei kongle eller en stein istedet. Uansett, så velger jeg å kalle det mangel på respekt for spillet, og for de andre spillerne. Kanskje det henger sammen med «gaveproblemet»?

Hva er det egentlig du husker etterpå?

Bytteting får mye fokus. Ufortjent mye innimellom. For hva er det man egentlig husker mange år etterpå? Er det plastfiguren du fant i en boks, og senere rotet bort, eller er det soloppgangen du aldri senere har sett maken til? Er det politimannen som kjørte forbi og vinka når du lå under kirkeklokka? Er det alle plassene du aldri ellers ville opplevd? Er det kanskje alle de fantastiske folka du møter? Er det alle tinga du plutselig gjør, som du ellers aldri ville drømt om å gjøre? Eller er det kanskje alt dette, utenom den plastfiguren?

Jeg velger å tro at det er alt det andre som virkelig betyr noe. Det er i alle fall det vi husker best! Så hvorfor skal da denne plastfiguren ha så stor betydning?

Joda, vi har også, noen veldig få ganger, funnet råkule bytteting. Bytteting som vi både har byttet til oss, og husker. Men det er en ren bonus, en bonus vi ikke har et behov for. For det er så mange andre ting vi gleder oss over.

Signaturing

En av tingene noen klager på, det er signaturting. Visittkort. Personlige byttegjenstander. Samlerkort. Osv. Dette er noen av få ting vi faktisk samler på. Og noe av det vi syns er kjekt å både finne, og legge igjen.

Vi har laget en serie med blogginnlegg om signaturting.

Signaturtingene våre, som vi sprer rundt omkring i verden, har faktisk ved flere anledninger gjort at folk kjenner oss igjen. Uten at de noen sinne har møtt oss før! Så disse korkene, visittkortene og samlerkortene som er så forhatt, de er det mange av oss som har stor glede av! Liker du de ikke, så lar du de ligge. Så skal vi la plastfiguren ligge til deg 😉

Geocaching er ikke bare for barn…

Jeg vet denne uttalelsen ikke er populær blant alle. Men geocaching er ikke en aktivitet for barn. Det er en flott aktivitet for barnefamilier, ja. Men det er ikke utelukkende en barneaktivitet. Derfor blir det også litt rart å kreve at alle cacher skal ha bytteting for barn. Og kun det.

Som man kan se lenger opp, inneholdt den første cachen kun bytteting for voksne. Ikke en eneste ting for barn…

Vi legger selv ut mengder med bytteting i våre cacher, og de blir til og med litt for fulle innimellom. Mesteparten av byttetingene er for barn. Så ikke misforstå meg helt. Jeg mener bare at vi ikke bør glemme hva de virkelige gledene med geocaching er.

Og så kan det være greit å huske på at bytteting kan være gøy for voksne også. For det kan det. Det er bare ikke en ultraviktig del av dette…

1
Leave a Reply

avatar
1 Comment threads
0 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
1 Comment authors
avatar Recent comment authors
  Subscribe  
newest oldest most voted
Notify of
avatar
Guest
Anita

Jeg er helt enig med deg i at bytteting ikke trenger å være ting for barn. De barna som driver med dette føler jeg er vedheng til mor og fars hobby, for vis meg det barnet som løser disse mysterycashene for eksempel
Jeg selv har problemer med flere av de
Det er jo koselig at det ligger bytteting i noen av cachene, men for min del ingen nødvendighet