Fjols til fjells

In Ut på tur
Scroll this

Denne helgen var det event på Løkjelsvatnhytta i regi av Geocaching Haugalandet. Og skulle vi rekke GC50MBF Kveldskos på hytta, så måtte vi komme oss opp!

Vi fikk testet cachetur.no skikkelig også, og avtalt oppmøte var kl. 12. Beregnet tid opp, på noe som ble kalt «den korteste og bratteste stien», var 3 timer. En hel del mer tid enn de som er godt trente, ifølge de som har vært her før. Jeg burde vel tatt hintet allerede når jeg hørte det, eller så kallenavnet på stien…

Vi hadde egentlig meldt fra og sagt vi skulle ha den største og nyeste hytta, men det hadde Turistforeningen glemt å notere. Så den ble fylt opp av barnas turlag fra Stord, som skulle gå opp samtidig som oss.

Vi fikk omsider parkert biler og gjort oss klare, så da var det bare å sette igang med turen opp. Det tok ikke mange sekundene før jeg kjente at dette kom til å bli tungt, men det kunne jeg jo ikke si høyt, ennå. Heldigvis var det flere enn meg som syns dette var tungt, så det gikk i et behagelig tempo til å starte med.

Plutselig (men ikke like plutselig som vanlig) var vi fremme ved den første cachen, som ble funnet ganske så raskt. Nå var vi skikkelig igang! Det gikk ikke akkurat lynraskt til neste, og det ble brattere og brattere. Det er ikke akkurat noen hemmelighet at jeg ikke er den best trente av oss, så jeg måtte ha noen pauser underveis. En kjempetakk til BEKA21 og lynxalynx som mentalt dro og dyttet så jeg kom hele veien opp! Og ekstra kjekt var det at det dukket opp en ekstra boks når jeg stod å kikka rett inn i en metallstige, og hadde egentlig nok med å puste.

WP_20140614_005

Jeg skal ikke juge, jeg trang flere pauser oppover, men det gikk noe bedre resten av turen opp.
Det ble flere cachestopp, og etterhvert mye god utsikt!

WP_20140614_033

Når vi omsider kom nesten til topps, fikk vi øye på noe som kunne se ut som et busskur…
Og det var veldig frodig bak det! Men det går vel ingen buss her oppe..?

WP_20140614_049

Vi kom oss frem til hytta til slutt, og vi fant vel ut at vi brukte rundt 2,5 timer opp. Ikke så ille det med cachestopp og andre stopp underveis. Vi fikk skrevet oss inn i boka, og funnet oss noen sengeplasser med en gang – det var allerede andre på plass i hytta.

Noen er sprøere enn andre, så BEKA21 hoppet like godt rett uti det noe vel kalde vannet. Resten ble sittende i sola. Det ble noen turer opp til «3G-steinen» også, eneste stedet med mobildekning. Jeg, som av en eller annen grunn plutselig hadde energi jeg kunne bruke, tok en tur nedover igjen, og opp på nabo»toppen». Dekningen var ikke noe bedre der… Men det var i det minste god utsikt!

Etter vi hadde sitti lenge nok i sola, tok vi oss en liten båttur til en av de nærmeste cachene (som vi kunne ha gått til). Båtturen gikk strålende, helt til vi var nesten fremme. Da grunnstøtte vi, i maks hastighet! Men vi fikset den saken greit, og alle kom tørrskodd i land. Flaks, hadde vært kjipt å måtte tilkalle hovedredningssentralen og havarikommisjonen… Spesielt siden vi må opp på en spesiell stein (døpt 3G-steinen) for å få mobildekning!

WP_20140614_066

Turen tilbake gikk mye bedre, uten en eneste grunnstøting! Etter et par timer til med daffing i sola, ble det en liten diskusjon om hvor mange boil-in-bag-poser med ris vi måtte koke, vi endte opp med at vi trang 6, men burde koke 7 tilfelle noen var ekstra sultne. Maten ble laget (takk BEKA21), og omtrent akkurat når den var ferdig kom resten av gjengen, nå var alle 9 på plass. Maten smakte fantastisk, og det var nok til alle.

Etter maten var konsumert, dukket det plutselig opp enda flere som ville overnatte, så da blir det fullt på «soverommet»! Kort tid etter, dukket plutselig Ohm71 opp fra ingensteder, så da ble vi hele 10 deltagere på eventet! Ikke ille det på en lørdagskveld oppi her!

Vi passet selvfølgelig på å skrive litt i hytteboka også:

Så var vi her.
Helt utrolig, men sant.
Vi hadde bare en pustepause opp den h…. bratte bakken,
i tillegg til alle de andre pausene.
Jaggu godt vi skal gå ned den andre veien.
Her var det jammen folksomt! Det blir nok trangt
og intimt i natt.
Alle har med så mye snacks som IKKE skal ned igjen,
så det kan bli vanskelig å komme opp trappa!
Båten har vi også prøvd. Vi klarte til og med å
grunnstøte i max hastighet!
Med dyktige sjøfolk gikk dette strålende og vi kom
oss trygt i land.
Godt tips til nestemann: det ER nok med
6 poser ris!!

Takk for oss

Etterhvert ble vi trøtte nok til å komme oss i seng, og det tok ikke så alt for lange tia før alle var under dyna. Jeg våknet rimelig tidlig neste dag, men syns ikke jeg kunne stå opp før kl 07. Så akkurat 0700 stod jeg opp, og gikk ut. Ville jo ikke vekke alle de andre… Men det trang jeg ikke bekymre meg over, for det klarte alle de andre som stod opp etter meg.

Glad jeg tok mange bilder i går (som ble overraskende gode med tanke på at jeg kun hadde mobilen), for nå var det ganske mye tåke her! Omsider stod resten av gjengen opp også, og vi samlet oss rundt frokostbordet. Når frokosten var inntatt, og vi hadde ryddet opp etter oss, satt vi igang med turen nedover igjen.

WP_20140615_007

Vi kom ikke så langt før vi måtte opp i tåkehavet, mot en cache. Ganske tydelig at vi ikke var på toppen, for her var det bratt opp! Cachen fant vi heldigvis uten et eneste problem, og turen ned til stien igjen gikk lett som en lek!

Første del av stien gikk i ganske enkelt terreng, og det var ingen problem å se hvor vi skulle selv om det var ganske tåkete.

WP_20140615_019

Plutselig ble det ganske så bratt igjen, men heldigvis var noen greie nok til å vente på halen. Etterhvert ble det mindre tåke, mer utsikt, og enklere vei – det gikk rette veien med andre ord! Været ble riktig så bra, som det egentlig har vært hele helga.

WP_20140615_043

Siste bit av turen gikk på grusvei. Det ble noen flere cachestopp, og ved en av de stod det et par nudister! De forsvant raskt når de oppdaget at vi kom gående, kanskje ikke så rart… Siste rest gikk problemfritt, uten hverken DNF eller flere nudister. Vi var nede ved bilene ca. halv 12, ca. et døgn etter vi startet. Vi fikk med oss en siste cache, så totalen for helga ble 17 nye smilefjes (ett av de event). Ikke en eneste DNF!

Jeg vil takke hele gjengen for en fantastisk tur, og spesielt takk til lynxalynx og BEKA21 som holdt ut med meg på vei opp. Jeg veit ikke om jeg helt tror på meg selv, men jeg tror jeg ville blitt med igjen! (til et annet sted, selvfølgelig)

Subscribe
Notify of
guest

0 Comments
Inline Feedbacks
View all comments