Vi er heldige med antall langhelger denne våren, og i slutten av mai fikk vi en ekstra lang helg (med fri en inneklemt dag). Det betyr selvfølgelig cachetur!
Og siden vi aldri har cachet i våre tre nordligste fylker, og thomfre aldri har vært lenger nord enn Namsos, bestemte vi oss for å ta en tur nordover.
Vi har prøvd noe nytt denne gangen, og laget en liten filmsnutt. Hva syns du? Skal vi fortsette med slikt?
Flere mulige ruter ble vurdert
Det ble vurdert mye frem og tilbake, noen ideer ble forkastet, og til slutt satt vi igjen med ei rute som i alle fall ville sikre oss de tre fylkene vi manglet. Vi fant ut av været var litt for utrygt til at vi hadde lyst til å satse på mer (som f.eks. Nordkapp). Vi har fått god hjelp fra kjente til å plukke ut spesielle cacher, og AnetteSylvia skal ha en stor takk for at hun øste ut av sin lokalkunnskap! Og en ekstra takk, både til henne og hennes foreldre, for at vi fikk husly underveis i løypa.
Etterhvert slang også Olabirk og kawlii seg på, så da ble vi passelig full bil.
Ut på tur!
Vi satt nesa opp med en gang etter jobb, onsdag 24. mai. Olabirk møtte vi på Gardermoen, før vi sammen satt nesa mot Tromsø.
Vi tok av i solnedgang, men så aldri sola gå ned. Den gikk istedet i «revers», og stod opp igjen. For thomfre som aldri har opplevd midnattssol før, var dette en god start på turen 😀
Det ble mer og mer skyer etterhvert som vi nærmet oss. Innen vi skulle lande, var skylaget så tykt, at vi ikke så bakken før vi var nesten nede på rullebanen. Det virket som hele Tromsø ville ta imot oss, det var ikke mer enn noen centimeter ledig gulvplass ved bagasjebåndet.
Sommer- eller vinterdekk?
Værmeldingen for torsdagen, var ikke oppløftende. Det var sendt ut OBS-varsel både for Troms og Finnmark, med fare for vanskelige kjøreforhold og anbefaling om vinterdekk.
Så vi forsøkte selvfølgelig å få vinterdekk på leiebilen, noe som viste seg å være komplett umulig. Vi vurderte en stund å droppe første delen av planen til og med, siden det var meldt uggent over Kvænangsfjellet.
Vinterdekk kunne vi ikke få, de hadde kun piggdekk, og da ville vi få bot. Når vi spurte hva vi da skulle gjøre om det skjedde noe, fikk vi bare beskjed om at da måtte vi ringe til hjelpetelefonen deres… Det hele hørtes rett og slett litt komisk ut. Men det skulle raskt vise seg at vi hadde større problemer enn det…
Bilen vi fikk var alt for liten, siden den var hybrid med halve bagasjerommet fylt opp av batterier. Med halvparten av bagasjen stående igjen utenfor, når det var fullt, var det bare til å innse at her måtte vi be om noe større. Og det fikk vi. På tross av at stakkaren i luka allerede var mange timer på overtid, var han veldig behjelpelig og skaffet oss en større og bedre bil.
Så da var det bare å sette nesa mot hotellet. Etter vi hadde stoppet innom et par cacher, selvfølgelig.
Endelig fulltallig
Til frokost neste dag, møtte vi kawlii. Så nå var vi fulltallige, og klar for turen videre. Værmeldingen var fortsatt utrygg, og med et OBS-varsel som ropte om vanskelige kjøreforhold hengende over oss, var vi fortsatt litt usikre på om vi kunne gjennomføre dagens plan – som var Tromsø – Alta – Kautokeino.
Vi cachet oss sakte men sikkert avgårde, etter et par raske funn i Tromsø. Været var ikke helt det beste til å starte med, men det var fortsatt spektakulær utsikt langs veien.
Sola titta frem
Etter en del kilometer, løsnet været litt, og vi fikk flere glimt av sola. Og det ble ikke mindre spektakulært av det…
Ikke så ille allikevel
Når vi så at været var langt fra så galt som det skulle vært, bestemte vi oss for å kjøre på med den planlagte ruta. Det så ut som vi hadde det dårlige været bak oss, så det gjaldt bare å komme videre før det tok oss igjen. Og det skulle vise seg å være et riktig valg. For ikke bare var det helt greit over fjellene, vi fikk også flere glimt av sola!
Det ble ikke alt for mange stopp langs den lange veien til Alta, men noen ble det selvfølgelig. Vi fikk til og med gå litt i snøen… (som om vi hadde lyst til det, liksom)
kawlii og Olabirk nådde en aldri så liten milepæl, på første stopp i Finnmark. De «fullførte» da Norge! Gratulerer!
Liten tur rundt i Alta
I Alta ble det noen bonusfunn (som vi kaller cacher som ikke står på planen), i tillegg til de vi hadde planlagt.
Vi rakk også et matstopp, selv om det viste seg å være stengt der vi hadde tenkt å dra innom. Den lokale Peppes’en var «fri for nesten alt», så det var vel bare såvidt vi fikk mat…
Mens vi satt der, begynte det jaggu å snø. Så da var det bare å komme seg mot Kautokeino.
Mer snø
Når vi nærmet oss litt høyere strøk, kom det mer snø… Heldigvis for oss, la det seg ikke.
Og noen kilometer lenger opp, gikk det fra snøvær til sol! Snakk om perfekt avslutning på dagen!
Vi rundet av en lang cachedag, med å finne den eneste cachen som ligger i nærheten av Kautokeino. Før vi sjekket inn på det eneste hotellet de hadde.
Tidlig opp
Siden vi skulle langt, og hadde et event å rekke i Narvik, stod vi opp så vi var klare når frokosten åpnet kl. 07:00. Der hadde de rikelig med bacon (alle som følger oss på Snapchat forstår hvor viktig det er), og frokostverten kunne ikke forstå hvorfor andre hoteller er så gjerrig på baconet. Det kan ikke vi heller!
Etter en god frokost, gikk turen rett til Finland. Vi fikk logget noen cacher i og rundt Hetta, før vi satt nesa mot grensa til Sverige.
Fottur til Finland
Etter å ha kryssa grensa til Sverige, og kjørt inn i Karesuando, stoppet vi og gikk tilbake til Finland. Så nå kan vi si at vi har gått til Finland for å finne en cache! 😀
Turen gikk videre mot Kiruna, innom noen utvalgte cacher og noen få bonuscacher (ikke det at det var så spesielt mange å velge i) langs veien.
Været var for det meste fint, og vi fikk en flott tur gjennom øde svenske landskap og noen svenske småbyer.
Matstopp i Kiruna
I Kiruna ble det et par cachefunn og så et stopp for litt mat. Så måtte vi fortsette videre for å nå eventet i Narvik…
Været langs veien videre var virkelig flott, og vi rakk et par stopp til før vi kryssa grensa til Norge.
Mye snø på fjellet
Når vi omsider kom oss tilbake i Norge, var det for mye snø langs veien til at vi kunne stoppe på alle cachene som lå strødd der. Og når vi kom til en cache på lista, med masse favorittpoeng, måtte vi bare innse at her var det ingen vei utenom en tur i snøen.
Nå var det vår tur!
Det var ikke tilfeldig at vi tok turen ut i snøen, som vi forøvrig klarte med glans 😀
Nå har vi også funnet minst en cache i hvert av landets 19 fylker!
Tid for event
Det ble noen funn til langs veien, før vi (etter et raskt stopp innom nærmeste hotell for nødvendige besøk) kom frem til eventet akkurat til annonsert start.
Vi ble, som vi pleier, stående på eventet til langt over annonsert slutt. Og været var upåklagelig. T-skjortevær! 😀
Hyttetur
Vi var så heldige at vi hadde fått låne sengeplasser, til oss alle, på og utenfor hytta til foreldrene til AnetteSylvia (som vi møtte i Narvik). Så etter eventet satt vi nesa dit. Men som geocachere blir det selvfølgelig noen stopp langs veien.
Og vi har fått beskjed om at vi måtte prøve burger i Bjerkvik, så da måtte vi det også.
Utsikten langs veien «tvang» oss også til et par stopp…
Midnattssol er artige greier, spesielt for en geocacher! Ganske fantastisk å kunne cache til langt på natt, uten at det ser ut som det er natt!
Mange bilder ble det også, innen vi kom frem til hytta hadde vi tatt over 500 bilder – bare denne dagen!
En fantastisk start på dagen
Det ble noe seinere opp lørdagen. Når vi kom oss opp, var allerede en stor og flott frokost klar. Vi kan ikke annet enn å takke for et veldig hyggelig opphold!
Fantastisk vær
Planen denne dagen var en tur utom Senja på vei til Tromsø. Vi hadde egentlig planlagt å ta ferje, men innså raskt at den hadde vi ingen sjans til å rekke. Været var virkelig flott, så det var kanskje like greit at vi heller kunne bruke all den tiden vi trang på Senja…
Kommunesamling
Det ble selvfølgelig noen stopp langs veien til Senja også. Både for å «samle» kommuner, og for å ta bilder av utsikten.
I Bardufoss ble det (bonus-)DNF på en cache, men vi fant noe helt annet gjemt inni steinmuren der. Siden vi selv leter etter gjemte ting, la vi den pent på plass igjen der vi fant den.
Fortsatt is på vannene
Vi kjørte forbi flere innsjøer med relativt tykke islag. Hvordan vet vi at de var tykke? Det stod en mann midt utpå en av innsjøene og pilket 😉
Det var ingen ekstrem varme i havvannet heller, men det var i det minste et godt stykke over frysepunktet.
Bare en liten avstikker
Vi har «samlet» en del kommuner på turen, og med bare en liten avstikker langs veien, kunne vi klare å få logget funn i alle på Senja også.
Den første avstikkeren tok oss til en ganske våt plass. Men etter vassing i bekk og snø, kom vi frem til en ganske kul plass.
Det ble en liten avstikker til, for enda en kommune, før vi fortsatte på planen.
Senjatrollet
Senjatrollet var en noe annerledes opplevelse enn vi hadde forventet…
Vi hadde planlagt å spise der, men mat hadde de ikke spesielt mye av. Så det ble det ikke noe av (ikke visste vi heller at det ikke fantes noe mer mat før vi var tilbake til fastlandet).
Og cachen vi skulle finne, den viste seg å være så langt som mulig unna Senjatrollet, mens man fortsatt såvidt kunne skimte det i det fjerne. Og det gjorde ikke saken noe bedre at vi tok den lengste og vanskeligste veien dit 😛 Men utsikten var fin, da.
Mye å ta bilder av
Det var mye å ta bilder av langs veien, så vi trang all den tia vi hadde.
Gulldassen
Vi stoppet også innom den tre millioner dyre «gulldassen», hvor vi både testet fasilitetene og fant en cache.
Vi fant også et TB-hotell ikke så alt for mye senere, hvor cacheeier satt like utenfor. Det ble et hyggelig stopp!
En ikke-cacherelatert avstikker
Vi hadde også en ikke-cacherelatert avstikker til Husøy. Og når man ser hvor mange hus de har pressa inn på den lille øya, er det lett å forstå at det ikke er plass til noen cacher der 😛
Fortsatt et stykke igjen
Det var fortsatt et stykke igjen til Tromsø, men ingen flere cacher på planen (siden vi skulle tatt ferja).
Så det ble noen tilfeldige bonuscacher langs veien, før vi tok et matstopp i Finnsnes.
Midnattssola
Når klokka var akkurat midnatt, og vi stoppet på en tilfeldig cache langs veien, fikk vi et virkelig flott motiv av midnattssola. For en avslutting på dagen!
Det ble seint frem, og på toppen av det måtte vi parkere langt unna hotellet. Som plaster på såret fikk vi oppgradert rom, så da var det kanskje ikke så ille allikevel…
En rolig dag i Tromsø
Siden vi ikke skulle fly hjem før seint, ble det en rolig dag i Tromsø. Med et knippe utvalgte cacher, og noen tilfeldige langs veien. Været var ikke det beste, men heldigvis hadde vi oppholdsvær hele tia (med unntak av noen få dråper på ruta når vi nærmet oss flyplassen).
Vi startet med cachen like utenfor hotellet, før det ble en DNF på Norgesboksen.
Ikke en by for bilister
Tromsø er ikke akkurat en by for bilister. I tillegg til lite parkeringsplasser, er jeg sikker på at minst halvparten av veiene er stengt i en eller annen ende. Så det ble mye bomkjøring og omveier.
Aller verst var det når vi skulle finne veien til Fjellheisen. Selv med flere navigasjonsapparater, og flere forskjellige forsøk på veivalg, tok det rundt 20 minutt fra Europaveien og opp til parkeringsplassen.
Men vi kom frem til slutt!
Fantastisk utsikt
Utsikten på toppen var upåklagelig! Og det gjorde ikke akkurat noe at det nesten ikke var folk der oppe heller.
Vi fikk funnet hele to cacher (på tross av snø og dårlig skotøy – Crocs) på toppen, og tatt en liten rast med Norges (eller verdens) dyreste vafler. Før vi satt nesa ned igjen.
En raskt tur innom Ishavskatedralen
Når vi kjørte opp til Fjellheisen, var det stappfullt på den bittelille parkeringsplassen bak Ishavskatedralen. Heldigvis var det tomt når vi var på vei ned igjen, så da fikk vi stoppet innom for et cachefunn og litt fotografering.
Bursdagsfeiring
Det ble også tid for litt bursdagsfeiring for Olabirk, denne gang på en Peppes hvor de ikke var fri for alt 😛
Vi rakk noen til
Vi rakk noen få cacher etter turen innom Peppes også. Men etterhvert ble det tid for å sette nesa mot flyplassen, og levering av leiebilen.
Etter bagasje og bil var levert, gjorde vi et forsøk på å finne TB-hotellet utenfor flyplassen. Med null hint, og massevis av mugglere, endte det nesten i DNF. Men vi klarte det heldigvis, før vi måtte sette nesa inn mot sikkerhetskontrollen.
Flyturen til Oslo gikk raskt og greit. Og vi landet før tia, på tross av stappfulle fly og folk overalt. Vi traff Olabirk (som tok et fly noen minutter før vårt) igjen på Gardermoen, før hans fly til Ålesund kjørte avgårde.
Og så…
Mens vi sitter der, sjekker jeg FlightRadar, for å se om det innkommende flyet var i rute. Og når flighten vår ikke var tildelt noe fly (under en time til avgang), ble jeg en smule skeptisk. Jeg sa til og med: «Her blir det forsinkelse. Garantert».
Det skulle vise seg at jeg hadde all grunn til å bli skeptisk.
Kansellert!
Mens vi satt der, på gaten, med utsikt rett mot tavla, skiftet det til «Cancelled». Og skjermen det for sekunder siden stod «Haugesund» på, stod det nå «Bergen» på.
Hva nå? Vi satt nesa rett mot servicesenteret, hvor vi møtte resten av passasjerene som skulle samme vei som oss. Det ble etterhvert klart at en del (inkl. oss) hadde blitt booka om til flyet som gikk for 10 minutt siden (og som da var flere timer forsinket). Ja, som gikk for 10 minutt siden.
Så da ble det ei natt i hotell på Gardermoen. Og vi klarte selvfølgelig å ta en tur innom feil hotell langs veien også, bare for å gjøre turen ekstra lang…
Men det skal legges til at vi har blitt behandlet pent, av hyggelige mennesker, hele veien fra Servicesenteret til flyet neste dag. Så vi har vel ikke egentlig så veldig mye å klage på.
En liten bonus på slutten
Som en liten bonus, viste det seg at TB-hotellet vi fant i Tromsø var det siste jeg manglet for å kvalifisere til TB-hotell challengen som lå «like utenfor» hotellet. Så da ble det en tur dit like over midnatt 😀
Flyet neste dag gikk som planlagt, og vi kom oss trygt helt hjem. Og på jobb, noen timer forsinket.
Oppsummering
Vi kjørte totalt 1 711,9km med leiebilen. Og på de kilometerne fant vi totalt 114 cacher (inkl. ett event). Og det var 9 vi ikke klarte finne. I tillegg fikk thomfre logget en challenge utenfor hotellet på Gardermoen.
Vi har hatt en flott tur, og tar gjerne turen nordover på cachetur igjen en annen gang!
Takk for turen!
Takk for turen, kawlii og Olabirk! Og takk for hjelp og husly, AnetteSylvia!
Takk også til alle dere som har fulgt oss underveis!