Vi hadde noen hotellbonuspoeng vi måtte bruke, hvis ikke mistet vi de. Så da passet det fint med en liten tur sørover. Det passet i alle fall fint når vi planla turen på fredag – for da så værmeldingen fin ut…

Men når lørdagen kom var det endret, og vi startet turen med et vått besøk på releaseevent i Haugesund. Vi fikk se noen flotte nye coiner, hilse på folk (imponerende oppmøte), og snakket litt før vi måtte sette nesa tilbake til varmen i bilen.

En slags plan

På tross av at dette i aller høyeste grad var en impulstur, hadde vi rukket å lage en plan på cachetur.no. Men det gikk ikke lange tia før vi gjorde de første justeringene 😛

Vi kom til ferja like før den kom i land, så det må kunne kalles god timing! Været var ikke helt på vår side, så turen over var noe ukomfortabel for min del. Men det gikk!

Vi startet turen med besøk på noen smale veier på Rennesøy, før vi satt nesa gjennom tunnelene og mot hotellet.

Fortsatt god tid

Klokka var ikke så mye når vi var på vei mot hotellet, så det ble noen cachestopp til. Og plutselig var vi i nærheten av Sverd i fjell. Så da stoppet vi innom der. Vi ble stående lenge, veldig lenge, og spille (hysj, ikke si det til noen) Pokémon Go. Vi kunne jo ikke forlate plassen før vi hadde tatt over gymmen…

Cachen fant vi dessverre ikke. Den virker å være deaktivert eller borte hver eneste gang jeg er forbi her.

Mat, har de det her?

Vi begynte etterhvert å bli litt sultne, så vi fant veien til bensinstasjonen jeg visste var i nærheten av hotellet. Overraskelsen var stor når vi oppdaget at den var stengt – halv ti en lørdag!

Så da begynte jakten på mat. Men det er vi vant til fra tidligere cacheturer i vårt langstrakte land hvor alle stenger og går hjem tidlig…

Vi fant til slutt en plass, og fikk oss en enkel middag før vi satt nesa mot hotellet. På hotellet måtte det tre forsøk til før vi fikk rommet vi skulle ha, men det gikk til slutt!

Bedre i dagslys

Etter noen timer søvn, var det bare å komme seg ned til frokost. Vi så raskt at været i dag var ganske mange hakk bedre – så dette måtte bli bra!

Etter frokost, pakking og utsjekk, satt vi nesa lenger sørover. Det ble en del funn langs veien, og heldigvis var det fortsatt mer høst enn vinter.

Etter å ha blitt inspirert av kimamlien litt tidligere i uka, har vi nå skaffet oss egen letterbox-stempelbok. Og den ville vi “teste” denne helga! Så et av dagens hovedmål var en letterbox hybrid.

Så noen stopp senere kom vi frem til GC3E4M8 Lye N 58°44.444 – E 5°44.444. Ikke vet jeg hva som har skjedde, men vi har ikke blitt så forvirret siden vi fant en av våre første letterbox hybrid-cacher i Chicago. Men etter mye om og men klarte vi det til slutt! Det ble funn, og vi fikk endelig et stempel i boka – på vår 101. letterbox hybrid 😛

Vi fant litt flere cacher i området, og så var vi egentlig etterhvert på vei nordover igjen. Vi endte på et vis opp med å kjøre mot Ålgård, og planen var å følge E39 nordover derifra.

Enda en?

Når vi var ca. 5 min unna Ålgård, ville tilfeldighetene det slik at det ble publisert nettopp en letterbox hybrid i Ålgård! Det tok vi som et tegn, den måtte vi bare kjøre til!

Jeg fikk plottet inn noen koordinater, og Heltinnen leste beskrivelsen mens vi kjørte. Her måtte det jobbes litt, ja. Men vi måtte jo prøve.

Når vi nærmet oss så vi noen stå rett på GZ, og jeg var ikke i tvil et eneste sekund om hva de skulle!

Så vi fikk parkert, og satt i vei etter dem.

Vi bestemte oss raskt for at det beste var å ta de igjen, for vi har kommet dit at vi syns FTF-jakt er kjekkere når den ikke foregår alene. Det er ikke så viktig å bli FTF-lenger, det er mer viktig å møte folk og ha det gøy!

Og det var hyggelig å møte ravsig på tur! Vi kom oss omsider frem dit vi skulle, og turens tredje letterbox hybrid-cache ble GC6WTKD Ålgårdbanen fra Ålgård.

Vi stoppet innom en cache til på vei tilbake, og når vi var tilbake ved start, dukket knuslet opp. Kjekt å treffe folk på tur!

Nesa nordover igjen

Nå fant vi ut at det var greit å sette nesa nordover igjen, innom noen flere cacher, selvfølgelig. Vi fikk med oss en large-cache og noen tradisjonelle, før vi satt nesa mot ferja.

Vi var faktisk hjemme i ganske grei tid. Og der kunne det sluttet…

Men det gjorde det ikke

…letterbox hybrid-cachen i Ålgård var ikke det eneste som ble publisert. 11 nye cacher i Nedstrand dukket også opp. Og når vi kom hjem, var det fortsatt ingen som hadde logget noen av de!

Heltinnen nærmest tvang meg ut igjen, så da var det bare å hive seg i bilen da…

Ca. en time etterpå var vi fremme ved første cache. Det var mørkt og fuktig i Nedstrand, men heldigvis tilnærmet ingen trafikk på veien cachene lå.

Så var det store spørsmålet, hadde noen vært her?

Jepp, jkstolen og Olienh hadde vært der, for lenge siden… Men nå hadde vi kjørt så langt, så da skulle vi da også finne resten!

Veiene var smale, og smalere. Men heldigvis var det ikke mer enn 2-3 biler som kjørte forbi mens vi var her, og de kjørte alle forbi mens vi stod parkert ved en cache.

Vi måtte lete en hel del etter enkelte, men vi gav ikke opp – og til slutt hadde vi funnet alle. jkstolen og Olienh fortjener en liten takk for hjelp på et par av de vanskeligste 🙂

Månen bidro med litt lys innimellom, ellers måtte vi klare oss med lyset vi hadde med selv.

11 STF rikere satt vi nesa hjemover igjen, for andre gang denne dagen…