Nå er det lenge siden vi har vært på skikkelig cachetur, så det fristet med en tur igjen. Med event på lørdag, og en helg med fri, var det klart at vi måtte på tur nordover mot Bergen denne helgen. Vi kom oss nordover tidligere enn forventet, og fikk en flott kveld i varierende, men for det meste fint vær.

Vi startet med et lite besøk i Os, før vi fortsatte til Solbakkefjellet, for å forsøke å finne de nye cachene der. Når jeg besøkte Solbakkefjellet rundt første gang, brukte jeg sykkel – og det var mye enklere enn det var å kjøre rundt med bil!

Vi fant for det meste alle cachene ganske raskt, med unntak av nummer 24, der brukte vi nærmere 20 minutt før vi klarte å finne cachen. Det gjorde ikke saken noe bedre at vår trofaste GPS påstod vi var over 100 meter unna, når vi stod rett ved siden av den. Den ville rett og slett ikke hjelpe oss med den cachen, så vi måtte ty til mobilen – som ledet oss rett til cachen.

Heldigvis hadde vi ikke mer GPS-trøbbel, men vi møtte på ganske mye snø når vi kom til nummer 47. Så nummer 47 til nummer 50, må vi besøke igjen en annen gang. Vi tok rett og slett ikke sjansen på å stoppe med cachemobilen i den bratte bakken, det var lettere glatt kan man si.

Det ble et par funn til langs veien, før vi til slutt satt nesa mot hotellet. Hotellet viste seg å være mer en byggeplass enn et hotell, og det startet ganske dårlig med at det ikke var en eneste parkeringsplass å oppdrive. Så da ble det en skikkelig cacheparkering…

Lørdag hadde vi planlagt å cache litt rundt i sentrum, før vi satt nesa mot eventet. Men vi fant fort ut at Bergen er enda mindre bilvennelig enn de smale veiene rundt Solbakkefjellet, så vi gav opp den planen, og satt nesa mot Sotra istedet.

Vi kjørte så langt sør vi kom, og jaggu fikk vi fint vær også. Vi fant en del cacher, før det var tid for å sette nesa mot eventet.

Eventet ble riktig så folksomt, og hyggelig. Vi fikk hilst på mange, og pratet med enda flere. God kake var det også! Vi gikk glipp av nyttårseventet i fjor, men vi skal helt klart prøve å få det med oss til neste år også!

Etter evenet ble det cachetur med kawlii, og ganske mange cacher stod på planen. Vi rakk ikke finne mange, før tilbudet om pizza hos kro8 kom – det kunne vi jo ikke takke nei til! Men først ble det stopp på noen kule cacher, som  GC5G8XJ Alvøen Fergekai og GC36TAV Edderkopphulen.

Etter et meget hyggelig stopp hos kro8, fortsatte turen, og vi fikk finne en del cacher i sentrum. Veldig kjekt å ha med en lokalkjent her! Etter en del raske funn, avsluttet vi med GC15R4P The Fire Brigade Headquarters, nok en kul cache.

Godt fornøyde etter en lang dag, var det på tide å komme seg tilbake mot hotellet. En stor takk til kawlii som tok seg tid til å ta oss med på tur! Og takk til kro8 for et hyggelig stopp!

Det ble seint i seng, men allikevel relativt tidlig opp på søndagsmorgen. Etter å ha sjekket ut fra byggeplassen, satt vi nesa videre mot noen flere cacher.

Været var litt uggent, så vi nøyde oss med de som lå tett til vei. Vi så noen merkelige skilter, som f.eks. dette, hvor det er forbudt å kjøre på sjøen, med mindre du kjører taxi:

Og dette:

Vi fikk også se et par fly ganske nært:

Vi fikk også med oss earthcachen GC5M9F6 Xenoliths in the Krossnes Granite -BM81, håper vi får med oss flere av de andre nye earthcachene neste gang vi er nordover.

Slitne etter en lang helg, bestemte vi oss etterhvert for å sette nesa mot ferja, og hjemover.

Når vi kjørte gjennom Stord, dukket det plutselig opp noe interessant på Montanaen. Vi visste om at det var en ufunnet cache på Stord, men det som gjorde den mer interessant, var at det var en DT-kombo vi manglet. Og det at så mange ikke hadde klart å finne den.

Så vi bestemte oss, den skulle vi finne! Vi måtte kjøre en halv evighet, før vi kunne snu og kjøre tilbake (vi bestemte oss selvfølgelig akkurat for seint).

Som vanlig, tok vi å fulgte ei “rett” linje gjennom sumpen, istedet for å gå på den tørre stien. Etter å ha sjekket et par steder som var helt feil, kunne Heltinnen melde om at hun hadde funnet et sted som helt klart måtte sjekkes ut.

Utstyrt med hansker, satt vi igang søket. Og etter bare noen minutter, så jeg noe kjent – og jaggu – der var cachen!

Dette var utvilsomt et kult sted, og en fin avslutning på en lang helg! (siste cache ble nede på ferjekaia rett nedi veien)