Den lange veien til Geocoinfest 2014

In Ut på tur
Scroll this

For rundt ett halvt år siden slang havardfoto ut en idé om en tur til GC2MEET Geocoinfest Europe, i Ulm. Ideen inkluderte funn i totalt 9 land, på 5 dager. Det gikk ikke mange timene før bilen var full, og de fleste hadde bestilt billetter. Litt senere fikk vi presset inn en til, og vips var vi 7 mann som skulle på tur.

Planen var å fly til Amsterdam, og så kjøre denne ruta: Amsterdam – Brüssel – Luxemburg – Metz – Basel – Dormelletto – Milano – San Bernadino – Bregenz – Ulm – Köln – Amsterdam. En ambisiøs, men fullt gjennomførbar rute! Totalt 4 nye land for vår del.

Bilen skulle fylles med havardfoto (sjåfør), meg, Heltinnen, GorgonVaktmester, smort78 og avigerus og kona.

En hel del webcam (17stk!) og et godt knippe virtuelle, earthcacher og annet gøy ble lagt opp på cachetur.no, og vi håpet på å få funnet så mye som mulig av det.

Jeg tok på meg jobben med produksjon av loggemerker denne gangen også, og de fikk både flagg og en liten buss på seg. Perm med utskrifter og alt vi trang ble selvfølgelig også laget til.

Loggemerker

For vår del startet turen tidlig, 06:15 var avgang fra HAU til OSL. Flyet parkerte selvfølgelig langt ut på gate 19 på Gardermoen, så det ble litt morgentrim. Det var en noe trøtt gjeng som møttes på Gardermoen til felles avgang mot Amsterdam. Det er også mulig at jeg var så trøtt at alle andre så trøtte ut…

På vei til Amsterdam

Ved ankomst på Schiphol var det nok en gang ganske langt å gå, med ett avbrudd ved bagasjebåndet. Det tok sin tid, og ganske lenge var det bare første baggen som lå på båndet – det var i alle fall det infotavla sa… Vi fikk omsider koffertene våre, men smort78 sin lot vente på seg! Noen må være sist, og selv om smort78 sin ikke var sist, var den veldig nær!

Når vi omsider hadde fått trimmet nok, og kom frem til leiebilkroken, begynte det å skurre litt. Hvor var selskapet vi hadde leid av?? Vi begynte å lure litt på om det var bortgjemt i en skummel bakgate, men etter litt nøyere studering av reservasjonen oppdaget havardfoto teksten “not at airport” og info om hvor vi kunne plukkes opp for å bli kjørt til leiebilen.

Etter en del venting fikk vi endelig plass i shuttlebilen, såvidt, og kom oss mot leiebilen. Da var vi igang!

Men vi kan ikke bare kjøre direkte til Metz, hvor vi skulle overnatte, vi måtte selvfølgelig noen runder rundt Schiphol først! Det ble et par webcam cacher, før vi satt nesa mot Den Haag. I Den Haag ble det en virtuell cache, turens første DNF og et kjempekult TB-hotell, som vi tilfeldig dumpet borti på vei til den virtuelle. Vannet på elva på vei ut til den virtuelle var imponerende grønt.

Den Haag

Neste stopp var Rotterdam, hvor vi hadde planlagt earthcachen GC2PZ1E Rotterdam Toen – Keezending. Vi hadde gjort litt slett planlegging, og visste ikke at det var inne på en togstasjon – hvor man måtte ha billett for å komme inn (som forøvrig ikke stoppet oss på webcam cache nummer to litt tidligere på dagen). Vi spurte vakta som satt der pent om vi kunne få slippe inn bare for å se på noe, han hadde ikke noe imot det, men da måtte vi regne med problemer hvis det var kontroll. Vi vurderte å kjøpe billett, men da tilbød han seg like godt å være med oss ned i stedet – snakk om service!

Vi tok turen ned, og forklarte han litt på veien. Både hva vi drev med, og hva vi så etter. Ikke nok med at han fulgte oss ned, han hjalp oss med å finne det vi trang også! Noen ganger møter du de rette folkene!

Vi fikk med oss en virtuell i Antwerpen etter å ha kryssa grensa til Belgia, før vi bestemte oss for å finne en tilfeldig cache i Brüssel. Helt tilfeldig ble det ikke, vi gikk for den med mest favorittpoeng. Men å finne et sted å sette fra oss bilen var lettere sagt enn gjort! Det ble noen runder rundt cachen, før vi til slutt endte opp på første og beste parkeringsplass. Etter en liten photoshoot ved en forvokst tegneseriefigur, satt vi i vei mot cachen. Cachen viste seg å være helt i enden av en liten koslig gågate. Og på vei tilbake hører vi en rope ut “Geocaching?” “Did you find it?”, tror ikke det var vanskelig å se at vi var geocachere – vi hadde noen få logoer spredt rundt på oss.

Brüssel

På vei fra Brüssel til Luxembourg ble det stopp innom GC40, fastlandseuropas eldste cache. Vi fant den i fjor, men siden den er et obligatorisk besøk når man er så nær, måtte vi selvfølgelig innom igjen!

Det var rimelig seint innen vi kom oss til Luxembourg, men vi fikk funnet oss en cache allikevel. Innen vi kom frem til Metz var det rimelig seint. Vi gjorde ett forsøk på å kontakte hotellet tidligere på kvelden, men selv ikke avigerus sitt tapre forsøk på å snakke fransk nyttet – de ville ikke forstå.

Heldigvis gikk det bra allikevel, og vi fikk oss et sted å sove. Ikke akkurat luksus, men ikke dårlig med tanke på hva vi betalte!

Det ble tidlig opp neste dag, og frokost på første og beste sted langs veien. Vi hadde på forhånd løst en mystery med det passende navnet Coin-Coin, og den måtte vi selvfølgelig finne! Å finne veien til den derimot, det var enklere sagt enn gjort! Når vi endte opp i innkjørselen til en bolig, forstod vi at vi nok burde prøve en annen vei…

Nei, ikke her

Vi fant en “vei”, og kom oss frem til cachen til slutt. Vi klarte til og med å finne den! Neste stopp var en letterboks med litt for mange stjerner. Smort78 gjorde ett tappert forsøk på å få tak i det vi trang, men måtte gi tapt til slutt. Så vi fant ett par andre istedet.

Etter noen kilometer i Frankrike var det nå på høy tid å komme seg inn i Sveits. Etter å ha kommet oss ut av et imponerende virvar av tunneler (all ære til sjåføren) fikk vi stoppet på en rasteplass for å finne en cache (første i Sveits) og få oss en matbit.

Sveits var en stor positiv overraskelse, på alle måter. Et fantastisk land, med masse flotte cacher. Cachene vi fant var i alle fall flotte! Det ble et par webcam, et fantastisk TB-hotell med egen cacheparkeringsplass, en kul letterboks vi tilfeldigvis dumpet innom og noen tradisjonelle før vi satt nesa mot Italia.

Cacheparkering

Begge webcamcachene var på små flyplasser, og på den ene fikk vi med oss et lite småfly som tok av. Vi hadde god tid til å se det, siden kameraet brukte fryktelig lang tid på å oppdatere seg.

Utsikten fra bilen var helt upåklagelig!

Utsikt langs veien

Det ble ingen cachestopp før hotellet i Italia, og heller ingen etter. Å finne hotellet viste seg å bli en utfordring. havardfoto stoppet plutselig ved noe han syns så rett ut, men navnet matchet ikke, så vi prøvde å leite videre. Vi fant absolutt ingenting. Vi gjorde ett nytt forsøk på det første stedet vi stoppet, og det var jaggu der! Etter innsjekk tok vi oss en tur bort i gata for å få i oss litt mat. Så det ble frokost i Frankrike, lunsj i Sveits og middag i Italia!

Middagen smakte fortreffelig, og kostet ikke mange kronene. Siden vi skulle tidlig opp igjen neste dag, og vi hadde GPSer som måtte få ny mat og annet å ordne, var det på tide å ta kvelden. I motsetning til det forrige hotellet hadde vi nå fått rom med dusj, med en noe snedig løsning. Legg merke til plasseringen av vasken… (viste seg at den kunne flyttes)

Kompaktbad

Tidlig opp, og tidlig avgårde. Vi tok en tur innom den nærmeste cachen før vi forlot Dormlletto. Som vanlig var det litt utfordringer med navigeringen, og det ble ikke bedre når vi fikk beskjed om å svinge til høyre – opp ei smal trapp. Men det gikk til slutt her også, og cachen fant vi – vår første i Italia!

Neste stopp var Milano – trodde vi. Det viste seg at neste stopp ble mye tidligere enn det, på motorveien, på vei til Milano.

Kø til Milano

Etter å ha kastet bort rundt en time i kø og kjørt gjennom en imponerende stor bomstasjon, begynte vi å nærme oss Milano. Men som så mange ganger før, var det overhode ikke lett å finne veien til cachen – også her en webcam. Enveisgater, stengte gater osv – og en hel haug med trafikk. På toppen av det så det ut som trafikkreglene her bare var veiledende/villedende. Men vi hadde en dyktig sjåfør med oss, som på mirakuløst vis fant en parkeringsplass.

Alt det, for å ta dette bildet:
Milano

Cachen like ved siden av, den fant vi aldri. Så av tre forsøk i Italia, ble det kun to funn – altså 33% DNF!

At vi klarte å komme oss inn til Milano uten en skramme var intet mindre enn imponerende, men at vi klarte å komme oss ut like problemfritt var, basert på hva vi så, helt utrolig.

Vel ute av Milano, satt vi nesa mot Sveits igjen og veien mot San Bernadino. Det var noe tungt for bilen å komme seg opp de bratte bakkene, men det var like tungt for alle som kjørte foran oss også. Det ble ett lite cachestopp på en rasteplass, og utsikten var intet mindre enn fantastisk.

Utsikt

Vi kom oss trygt opp, og trygt ned. Selv tilfeldige cacher vi stoppet på langs veien var fantastisk. Enten har vi vært utrolig heldig, eller så har Sveits et høyt nivå på cachene sine!

Etter å ha kjørt langs grensa til Lichtenstein i noen kilometer, krysset vi ei bru, og vips var vi i Vaduz. Første stopp, etter å også her ha slitt med å finne parkering, ble earthcachen i sentrum. Så gikk turen videre til den tradisjonelle som lå like ved. Vi så nok kjempelure ut der vi virra rundt…

Earthcachen i Vaduz

Vaduz

På vei ut av Lichtenstein stoppet vi innom for å finne en cache like ved grensa. Vi benyttet samtidig anledningen til å hoppe frem og tilbake noen ganger, virkelig grensesprengende! Cachen fant vi dessverre aldri… (Nok en gang 33% DNF i et land, andre på rad)

Vi hadde fortsatt et par webcam-cacher igjen, i tillegg til et nytt land (Østerrike). Det viste seg at disse webkameraene lå i noe bortgjemte byer… Men som de pionerene vi er, var det jo bare på sin plass at vi kjørte noen veier nok ingen nordmenn har satt sine hjul på før oss. Vi kom til slutt frem til en fin liten by, og fant til og med en parkeringsplass uten problem – nok en gang, Sveits er et fantastisk land!

Dette kameraet oppdaterte seg ikke så ofte, så her ble vi stående, midt i en gate, med flagg og hender i været. Vi fikk ganske mange rare blikk, ett vink fra ei som satt i bygget kameraet var montert på og en del smil. Men til slutt fikk vi tak i bildet vi trang.

Webcam

Vi satt nesa mot Østerrike, og rakk å få med oss et par funn der – begge to kjedelige filmrullbokser. Ikke de beste valgene, etter så mange fantastisk funne i Sveits! Vi forsøkte oss på tre cacher totalt i Østerrike, og også her ble det 33% DNF! For tredje gangen i dag!

Resten av løypa vi hadde planlagt denne dagen, bestemte vi oss for å utsette til etter megaeventet.

På tross av alt vi har sett og opplevd på det som ble en lang dag, rakk vi å delta på oppvarmingseventet til megaeventet! Etter det, var det tid for innsjekk. Noe kluss med bestilling og endring gjorde at vi hadde en seng for lite, så da måtte vi tenke ut noe lurt. Men først fant vi oss ei lokal matsjappe så vi fikk noe fast føde i kroppen.

Vi fant ett ekstra sett med dyne og pute i skapet på vårt rom, så da slapp i alle fall havardfoto å sove rett på gulvet!

Nok en gang var det seint i seng og tidlig opp, og avgårde for å rekke å delta på CITO-eventet litt utenfor byen. Bilen ble godt merket, og vi satt igang søppelplukkingen.

Banner

Flagg

Vi fikk plukket litt søppel, før vi forvillet oss ut i en bambusåker.

Oh no!

Heldigvis fant vi veien ut igjen, men måtte navigere som en slalåmløper gjennom en mengde av menneskelige avfallstoffer. Litt spesielt at folk må gjøre fra seg i ei busk på en rasteplass som har toalett…

Når jobben var gjort, satt vi nesa mot megaeventet. Vi tok sjansen på at det var en ledig parkeringsplass, noe det var. Og det var ikke en gang kø i innsjekken. Vi fikk hentet noen kilo med coiner, og alle og enhver ble passelig fornøyd.

Coinene er hentet!

Vi fikk med oss det obligatoriske bildet med Signal, en haug med cachebutikker i en varm og svett hall (akkurat som i fjor) og mat servert ut av cachebokser! (egentlig ganske lurt). Etter å ha virra rundt på området en stund, gjorde vi et forsøk på å finne bytteområdet – da møtte vi jaggu ei i infoboden som snakka norsk! Det hadde jeg ikke ventet på et tyskt event!

Vi fant det vi trodde var bytteområdet, men der var det ikke mye action… Etterhvert kom det noen, og vi fikk vite at det egentlig bytteområdet var ett helt annet sted. Når vi fant veien dit, ble det action! Coiner byttet eier både her og der, og vi var en smilende gjeng som kom ut etterpå.

GC F EU 2014

Vi satt så igang med den nypubliserte wherigo cachen, og virra frem og tilbake – akkurat som vi så veldig mange andre også gjorde. Vi kom ganske langt, og så var det bom stopp! Men med god hjelp fra noen vennlige tyskere, som også holdt på med det samme, fant vi ut av det sammen.

Etter megaeventet tok vi turen sørover igjen, faktisk over 100km, for å fortsette på cachene vi ikke fant i går. Men først måtte vi få med oss en virtuell og en anbefalt cache (mange takk, E-Lie!) i Neu Ulm. Den anbefalte cachen var virkelig verdt ett stopp! Godt vi fikk vite om den, for vi var bare 50m unna den på vei tilbake etter kveldsmaten i går!

Virtuell i Neu Ulm

Det ble et par webcam, en earthcache og et par hundre kilometer før vi var tilbake i Ulm igjen.

Taking a photo...

På tilbakeveien stoppet vi innom en enkel D1,5/T1,5 multicache på en rasteplass. Det er nok delte meninger om den virkelig var D1,5. Det faktum at hele beskrivelsen var skrevet på tysk gjorde ikke saken enklere. Men etter å ha spurt personalet på rasteplassen et par gagner, og lest teksten på nytt mange ganger, fant vi utrolig nok alt vi trang, og vi fant cachen!

Rasteplassen

Før vi satt nesa mot hotellet, og noe å spise, tok vi turen innom webcam-cachen i Ulm. Det var passelig mørkt, men med litt kreativ bruk av billys ble vi rimelig synlige på bildet allikevel!

Etter å ha sluppet av avigerus og kona på hotellet, tok vi en liten kveldsrunde for å få i oss litt mat og finne noen siste cacher i Ulm. Siden vi ikke syns det var kjempelurt å begynne å klatre under bruer i mørket, eller klatre opp på parkeringshus som var stengt, ble det med ett funn. Og ett mislykket forsøk på å finne en mystery.

Som om det ikke har vært tidlig nok resten av uka, ble det enda tidligere den siste dagen. Frokosten ble inntatt med en gang frokostsalen åpnet, og vips var vi på vei nordover.

Det ble noen få stopp, for å få funn i flest mulig delstater i Tyskland. Og på ett av stoppene kom jeg over dette kumlokket, som lignet fryktelig på en geocoin!

Coin-lokk?

På grunn av stengte veier måtte vi kjøre en litt annen vei enn planlagt, og plutselig befant vi oss i en delstat vi ikke visste vi skulle innom! Da måtte vi selvfølgelig prøve å finne en cache. Etter å ha rota rundt alt for lenge, fant vi ut at vi ikke klarte det allikevel, og på toppen av det ble det DNF på cachen vi hadde stoppa ved.

Men når vi kjørte inn i den samme delstaten på nytt lenger nord, klarte vi å få med oss et funn allikevel!

Siste stoppet ble i Köln, hvor vi besøkte Kölnerdomen og den virtuelle og earthcachen som er der. Når vi så hvem som hadde lagt ut den virtuelle, var de tingen tvil om at den måtte finnes! Å finne en cache som eies av mannen som fant opp geocoiner, på vei fra Geocoinfest, var det mest naturlige i hele verden akkurat da!

Kölnerdomen

Kölnerdomen er heftig stor og mektig imponerende! Her er det liten tvil om at mange har gjort en stor jobb! Vi tok bildene og fant svarene vi trang, før vi fikk tak i litt mat og tok oss en rast foran domen.

Å finne veien ut av Köln var lettere sagt enn gjort, men det gikk til slutt det også. Og da traff vi køen.

Tror de fleste av oss så hvordan flyet dro fra oss, og jeg begynte i alle fall å tenke på alternative veier hjem. Men med ekstremt høye fartsgrenser, faktisk så høye at de ikke finnes og dyktig sjåfør, klarte vi på mirakuløst vis å nå flyet!

Flyet parkerte selvfølgelig på innenriksterminalen, så det ble buss for fly til utenriksterminalen. På toppen av det fikk havardfoto fremskyndet sitt fly – så han fikk enda dårligere tid! Vi hadde ikke rikelig med tid vi heller, og av erfaring veit jeg at Haugesundsflyet nesten alltid går fra enden på denne tiden av døgnet. Noe det viste seg at det gjorde også i dag.

Etter å ha gått langt og lenger enn langt var vi fremme i enden, hvor vi møtte på havardfoto igjen. Vårt fly begynte faktisk å boarde før hans.

Turen over fjellet husker jeg bare noen sekunder av, det passet veldig fint å sove litt! Vi landet i regnvær, nok en gang lengst unna der vi skulle. Og på toppen av det kilte det seg fast en koffert, og det ble kjedekollisjon på bagasjebåndet. Vi fikk til slutt kofferten, og satt nesa hjem – godt fornøyd med turen.

Total kjørelengde ble 2942 km. For min del ble det 60 nye funn, 4 nye land og 4 nye delstater i Tyskland. Vi klarte totalt 11 av 17 planlagte webcam. Selv om det til tider føltes som mye mer, ble det bare 8 DNF. Vi har vært heldige med været på hele turen, og fikk kun litt regn mens vi kjørte den ene dagen.

Men hvis vi ser bort fra alle tallene, så har det vært en tur full av opplevelser og inntrykk – dette har vært gøy!

Jeg vil rette en stor takk til reisefølget for en fantastisk tur, vi har storkost oss! En stor takk også til havardfoto som har ført oss trygt gjennom Europa.

Subscribe
Notify of
guest
4 Comments
Newest
Oldest Most Voted
Inline Feedbacks
View all comments