For noen dager siden ble det publisert en cache på Bømlo, GC7129B Det er ikkje gull alt som glimer.
Av en eller annen grunn, ble den liggende ulogget. Når Heltinnen kom hjem fra jobb, fant jeg derfor plutselig ut at jeg ville på tur – til Bømlo!
Jeg slang ut et spørsmål til Olienh og kimamlien, og joda, de ville bli med. Vi avtalte å møte Olienh på Oasen, og så var det bare å kaste i seg litt middag før vi dro.
Men, vent litt…hva er klokka?
Etter litt dessert på den Gyldne Måke, kom vi plutselig på – tunnelen! Kolonne??!! En rask melding til kimamlien bekreftet det vi fryktet, det var kolonne gjennom tunnelen.
Utrolig nok klarte vi å komme oss frem slik at det ikke ble mange minuttene å vente. Vi plukket opp kimamlien på et busstopp, og så satt vi nesa innover mørke bygdeveier på Bømlo.
Rakk vi det?
Nå er ikke konkurransen den største her ute, men cachen hadde tross alt vært eksponert for ivrige FTF-jegere i flere dager nå.
Vi parkerte på det vi trodde var parkeringsplassen (vi overså totalt skiltet som sa “Til parkeringen”), og spratt ut for å lete. Ikke vet jeg hva som gikk av meg, men jeg klarte å dra alle med meg til feil sted. To ganger!
Heldigvis begrenset hintet alternativene en del, og på tredje forsøk traff vi blink! Men hadde noen rukket frem her før oss? De hadde i alle fall plenty av muligheter til det…
Dette klarte vi!
Her ble det jackpot! Co-FTF tre kvarter på midnatt 😀 Ikke hverdagskost en mandag dette!
Vi tar en til, eller?
Nå var det ikke mer enn rundt 200m til neste cache, så vi måtte vel ta turen innom den også? Klart vi måtte. Ikke hver dag vi er helt her ute…
Så vi labbet avgårde i retning nullpunkt. Helt uten å tenke på om det fantes noen sti eller ikke…
Vi kom ganske nært, men allikevel var det så fjernt. Det gikk bokstavelig talt rett ned mot cachen fra der vi stod. Lite aktuelt i mørket…
Så da var det bare å gå tilbake litt, og da fikk jeg øye på stien på kartet… Når vi gikk mot den, fikk vi snart øye på det som må regnes som en motorvei sammenlignet med den “stien” vi prøvde først.
Og da tok det ikke lange tia før vi kom frem til nullpunkt. Nesten en fordel at det var mørkt, for det så ut til å være rimelig bratt og langt ned fra siden av stien her 😛
Vi brukte rimelig lang tid på å finne cachen, men vi fant den heldigvis til slutt. Og tok selvfølgelig den enkle veien tilbake til bilen…
Kolonne?
Vi hadde ikke kjørt lang, før regnet kom. Snakk om å ha flaks med været! Vi tok de smale bygdeveiene tilbake der vi kom fra. Og så kom jeg på, kolonna! Når var neste, rakk vi den?
Vi hadde en anelse om når neste gikk, og det så ut til at den enten kunne gå akkurat, eller akkurat ikke. Vi slapp kimamlien av i en sving, og så var det bom stopp. 30-40 minutt til neste kolonne! Det var akkurat ikke det… Kvart på ett på natta…
Som om ikke det var lenge nok å stå der i utgangspunktet, måtte vi stå fem minutt lenger også. Mulig de ikke gadd å prioritere kolonna så mye når vi bare var to biler som ville gjennom…
Vi kom oss omsider gjennom, stoppet innom en cache til langs veien og så rundt ti på halv tre slapp vi Olienh av på Oasen. Ble en sein “kveld” dette, men det var verdt det!
Takk for turen alle sammen! 😀
