Deltagelse på det årlige FAD-eventet i Sverige har blitt tradisjon nå, så det var liten tvil om at jeg måtte på event i år også. Det var lenge usikkert om Heltinnen kunne være med, men til slutt gikk det i orden også.

Med på turen denne gang var også kawlii, muumitrollet og Pandaklanen. Full bil med andre ord. Vi hadde som vanlig en grundig og detaljert plan fra cachetur.no med oss.

Helgas tur startet med felles oppmøte på Arlanda. Men først måtte vi komme oss dit…

Forsinkelser

For vår del startet turen med forsinkelse ut fra Haugesund. Faktisk ble vi så forsinket ut at det spøkte for om vi rakk neste fly videre…

Men i det vi lander, og kan skru av flymodus igjen, får jeg raskt en SMS om at neste fly også er forsinket. Da kunne vi i det minste puste litt lettet ut.

Vi fant veien til gaten vår, og der møtte vi muumitrollet og Korsgat. Vi ble stående å prate, og flyet ble mer og mer forsinket. Det viste seg at de 2 millimeterne med snø på Gardermoen virkelig skapte problemer i dag…

Kom frem til slutt

Flyet kom omsider, og vi fikk kommet oss ombord. Men så var det deicing! Og køen var lang. Veldig lang. Vi tilbrakte nesten like lang tid på bakken på Gardermoen, som i lufta på vei til Arlanda. Innen vi kom frem var vi godt over en time forsinket. Jeg hater snø.

Heldigvis fikk alle bagasjen de skulle ha, og vi møtte resten av turfølget. Så var det bare å komme seg i leiebilen! Korsgat kjørte følgebil, og ble med på ruta vår mot Linköping.

Det tok ikke lange tida før vi var fremme på første felles cache, og på tross av totalt fravær av dagslys og bitende kulde, ble det funn! Nå var vi skikkelig i gang! 😀

Vi gikk for de store

Vi hadde en del cacher på programmet på vei til hotellet, kanskje litt for mange. Cachene som var plukket ut var i hovedsak large-cacher eller cacher med mange favorittpoeng.

Vi hadde hele 8 large-cacher på planen denne kvelden, flesteparten av de i Upplands Väsby. Og det var utvilsomt mye bra cacher der! Vi endte opp med å finne et par ekstra (med mange favorittpoeng) også.

Det ble en hel del funn etterhvert, og klokka ble også senere og senere. Til slutt bestemte vi oss for å droppe en del cacher.

Men siden vi er de vi er, ombestemte vi oss raskt, og droppet ikke så mange allikevel. Det ble flere turer ut i det kalde mørket, og flere funn ble det også!

Kveldens siste stopp ble på en rasteplass som hadde hele tre cacher (slikt vi er vant til fra våre turer i USA). Og en av turens desidert artigste funn (i alle fall etter min mening) ble på GC3N9VW Tjo vad det var livat….

Innen vi kom frem til hotellet, var klokka rukket å bli 03:00. Vi ble enige om å droppe CITO-eventet, og heller bevilge oss selv 1-2 timer ekstra søvn.

FWD – Fumble With Daylight

Det ble noen få timer søvn, før vi møttes igjen til frokost. Og så var det på tide å sette nesa mot eventplassen.

Vi stoppet innom en letterbox, men det viste seg at vi trang litt mer utstyr der.

Vi rakk frem til eventplassen akkurat i tide til åpningen, slik at vi fikk stå litt i kø – blir ikke skikkelig megaevent uten 😉

Og det blir heller ikke skikkelig megaevent uten Signal the Frog! Og i dag var Signal virkelig i godt humør! Kan ikke huske at Signal har vært så energisk noen gang før. Det var rett og slett skikkelig kult! 😀

Og heller ingen megaevent uten selfie (groupie) med Signal!

Når vi oppdaget bingo-lappen i eventposen, ble plutselig konkurranseinstinktet vekket hos samtlige. Det var helt umulig å gå før alle hadde komplett brett! Det vanskeligste å finne var noen som ikke hadde logget en challenge-cache, og en som hadde cachet under ett år – men vi fikk det til alle sammen! 😀

Og vi fikk møtt en haug med folk – det er alltid kjekt på slike event. Ekstra gøy var det å møte på Olienh, jkstolen og groha som plutselig bestemte seg for å dra på tur onsdags kveld. De hadde en lang vei fra Haugalandet til Linköping når de startet på fredag…

Veien mot 4 000 – cachene i nærområdet

Den virtuelle cachen like utenfor, og de andre cachene rundt eventplassen, stod selvfølgelig på planen vår. Og kawlii hadde jobbet og planlagt hardt for å kunne signere loggboka på FAD som nummer 4 000. Så da måtte vi ut da.

Vi fikk en flott tur i området, på tross av sterk vind og veldig kaldt vær. Heldigvis var vi forberedt, og godt kledd.

Cachene fant vi, alle sammen (inkl. en liten bonus), og til slutt hadde kawlii nådd det magiske tallet 3 999.

Da var det signering av FAD-loggen som var neste på programmet. Det var litt uvant med denne typen logg, hvor vi ikke kunne lete frem signaturer til andre kjente. Det savnet vi veldig. Men vi fikk brettet oss fly. På tross av at jeg fulgte bruksanvisningen til punkt og prikke, kan jeg ikke akkurat skryte på meg at flyet mitt ble spesielt flyvedyktig…

Ikke bare klarte kawlii målet sitt, og fikk logget FAD 2016 som nummer 4 000 – Korsgat klarte det også!

GRATULERER BEGGE TO! 😀

En liten kjøretur

Etter signering og en liten flytur, satt vi nesa mot bilen igjen. Nå hadde vi noen cacher som måtte finnes. En large-cache og en med mange favorittpoeng, pluss diverse annet.

Men siden vi også hadde et GIFF-event vi måtte rekke, måtte vi kutte en del av cachene. Men vi fant de viktigste, så da kan vi ikke egentlig klage 😀

Vi var ikke de eneste på veien i dag, og Korsgat var med i følgebilen i dag også. Så enkelte ganger måtte vi parkere litt som over her. Heldigvis var det ikke så mange som måtte kjøre bilslalom her 😛

En ting er i alle fall sikkert, selv om vi måtte droppe noen cacher, var det en fornøyd gjeng som var på tur!

GIFF

Vi hadde vært flinke og meldt oss på GIFF-eventet i tide, så da måtte vi også sørge for å møte opp i tide. Det klarte vi med god margin, så det var ganske tomt når vi kom frem. Savnet litt plakater/skilter om hvor vi skulle møte opp. Men vi fikk heldigvis med oss annonseringen når døra åpnet.

Vi fikk oss en plass å sitte, men mine bein var litt for lange for plassene her, så det ble litt lenge å sitte.

Det drøyde en stund før filmene kom, heldigvis gjorde Signal en strålende jobb med å underholde oss! Signal sin opptreden burde nesten vært sendt inn som bidrag til GIFF 2017.

FAD – Fumble After Daylight

Etter GIFF nærmet det seg veldig tid for innlasting av koordinater, så vi satt nesa rett mot eventhallen.

Vi ventet til køen var borte, og så fikk vi laddat litt koordinater også 😀

Det er noe eget med å laste koordinater på FAD. Det er så effektivt og knirkefritt at det rett og slett blir gøy! Selv om vi endte opp med å ikke finne noen av de nye cachene, ville ikke FAD blitt det samme uten koordinatlastingen! Det er noe med å se den grønne haka og teksten «OK!».

Når tiden for den store utfarten kom, ble vi sittende helt i ro, frem til flesteparten var gått. Så satt vi nesa mot letterbox-cachen vi prøvde på tidligere. Nå var den mye enklere, og vi fikk logget uten behov for mer utstyr. Så gikk turen rett mot FAD-baren, for den ville vi ha med oss!

Baren var litt lettere tilgjengelig i år enn jeg kan huske den har vært tidligere, men vi fant i alle fall (bil)veien 😛

Vi var noe slitne de fleste av oss, så vi tok oss en lengre matpause på en tilfeldig matsjappe (rett og slett den første og beste vi fant). Og så ble det litt tilfeldig kjøring, hvor vi navigerte fra cache til cache mot cacher med mange favorittpoeng. Det ble mange gøyale funn, og et ikke fullt så gøyalt stopp. For det var ikke gøy lenger når vi ikke fant løsningen 😛

Avslutningsseremonien

Vi passet på å være tilbake i tide til avslutningsseremonien, for det er alltid like spennende hvor neste FAD blir! Og så måtte vi jo se om vi vant noe på loddene våre…

Det ble ingen gevinst, men vi hadde det veldig gøy med å se på Signal sin underholdning! Eller, muumitrollet vant faktisk trekningen av neste års FAD… Så blir det da FAD 2017 Stavanger? 😀

Så var det på tide å komme seg til hotellet, og få litt mer søvn. Vi bestemte oss for å droppe deler av morgendagens plan, til fordel for et par timer ekstra søvn.

Snøen kom

Det dårlige været som var meldt til lørdagen, kom aldri. Heldigvis! Men det kom noe snø i løpet av natta. Så etter frokost og utsjekk, måtte bilen skrapes.

Det var heldigvis ikke mye snø, så det hindret oss ikke fra å finne cacher! Første cache ble earthcachen like ved hotellet. Og vi var ikke de eneste som hadde lyst til å besøke denne i dag.

Vi fant ut at vi kunne stresse litt mindre om vi droppet eventet, så da gjorde vi det. Og det skulle senere vise seg å være en veldig klok avgjørelse.

Selv om vi droppet den første delen av dagens plan, ble det fortsatt en del funn til slutt.

En rast på motorveien

Når vi stoppet på GC1K2JW Take a brake cache. fant vi ut at vi like gjerne kunne gjøre som befalt, og ta oss en matpause – over motorveien. Nå var den ekstra tiden vi sikret oss ved å droppe eventet veldig god å ha!

Etter maten var inntatt, gjorde vi et forsøk på å finne cachen. Men det klarte vi ikke, så til slutt måtte vi bare gi opp. Vi slapp i det minste å forlate cachen sultne!

Etter den sure DNF-en i kulda, var det kjekt å kunne finne et par kirke/kapellcacher etterpå.

Gjenbesøk på en gammel cache

Sveriges eldste aktive cache stod på planen i dag, siden jeg var den eneste i bilen som hadde funnet den før. Det var en del trafikk langs veien, men vi kom omsider frem til en kjent parkeringsplass. Så ble det tur ut i snøen.

Jeg sleit litt med å kjenne meg igjen i snøen, men cachen ble funnet til slutt (ikke av meg). Og jeg måtte bare sjekke om jeg fant meg selv i loggboka. Det gjorde jeg! 😀

Videre gikk turen nesten rett til flyplassen. Vi måtte bare innom et par dieselstasjoner (siden man visstnok ikke kan fylle for mer enn 500kr i Sverige), og selvfølgelig en large-cache.

Bilen ble levert, vesentlig mer møkkete enn den var når vi hentet den, og så var det bare å få levert bagasjen på flyplassen.

Tid for å si farvel

Vi var ute i god tid (siden vi har erfaring med at det kan være lurt), og hadde tid til å sitte ned litt sammen.

Det ble obligatorisk signering av heftene våre, som vi pleier å gjøre etter vi har vært på tur.

Gruppebilde ble det selvfølgelig også tid til!

Så var det tid for å si farvel, i alle fall for nå.

Vårt fly gikk først, og i motsetning til turen ned, var det ingen forsinkelser denne gang.

Hele turen hjem gikk helt knirkefritt, og vi fikk også snakket noen ord med Olabirk som tok samme fly til Oslo.

Vi landet til og med før tiden denne gang 😀

Vi har storkost oss på tur, nok en gang, og jeg gleder meg til neste! 😀 Hvor  nå enn den blir…

Hatten av til alle som har stått på for å arrangere nok et vellykket FAD-event! Takk for at dere gjør dette for alle oss som kommer!

En stor takk også til helgas turfølge! Vi har kost oss på tur! 😀